Bærekraft er forretningskritisk – også for IT-sjefen

Digitalisering har lenge vært forbundet med en bærekraftig omstilling. Ifølge beregninger fra Global Enabling Sustainability Initiative (GeSI) kan digitale løsninger bidra til å unngå opptil 20 prosent av de globale utslippene fra IKT-sektoren innen 2030. Med kunstig intelligens (AI) og sanntidsdata utvikles det dessuten nye verktøy som kan brukes til å optimalisere ressursbruken – fra strømnett til transport.

Digital infrastruktur – en del av både utfordringen og løsningen

Samtidig gjør de raskt voksende datamengdene at digitaliseringens fysiske fotavtrykk blir stadig mer synlig. Ressurskrevende datasentre i kjølvannet av AI-utviklingen har blitt det tydeligste symbolet på dette.

For at digitaliseringens bærekraftspotensial skal kunne realiseres, må også den grunnleggende infrastrukturen bli mer bærekraftig. Et konkret eksempel er nettverkene, der dataoverføring via fiber er betydelig mer energieffektiv enn via kobber.

Men, som GlobalConnects bærekraftsdirektør Andreas Schjølin påpeker:

– Før fiberen kan gi bærekraftsgevinster, må kablene graves ned i bakken. Det krever i seg selv store ressurser, blant annet plastmaterialer til kabelkanaler og drift av maskiner.

Med utviklingen mot et stadig mer tilkoblet samfunn er spørsmålet ikke om den digitale infrastrukturen skal bygges videre ut, men hvordan.

– Digital infrastruktur er både en del av bærekraftsutfordringen og en del av løsningen. Det betyr at vi som arbeider i bransjen, må ta et større ansvar for hvordan infrastrukturen bygges, driftes og utvikles, sier Andreas’ kollega Emil Harbo Falkenhard, bærekraftsansvarlig.

Fra CSR-spørsmål til virksomhetskritisk faktor

Bærekraftsspørsmål har tradisjonelt ligget hos CSR-avdelingen, mens IT-organisasjonen har vært mer opptatt av kostnader og funksjon. Men grensene begynner å viskes ut, mener Andreas:

– Bærekraft behandles ikke lenger som et eget punkt i IT-anskaffelser, men integreres i områder som risikostyring, kostnadseffektivitet og etterlevelse av regelverk. Det er en positiv utvikling som viser at bærekraft har blitt en faktor som inngår i virksomhetskritiske beslutninger, forklarer han.

Også typen spørsmål som stilles, har endret seg, ifølge Emil:

– IT-lederne vil vite hvordan vi som leverandør sikrer energieffektiv drift, hvordan data lagres sikkert på lang sikt, og hvordan vi kan hjelpe dem med å ta smarte og bærekraftige valg. De etterspør kunnskapen vår, ikke bare tjenestene våre.

Flere drivkrefter virker sammen bak denne utviklingen:

– Skjerpede regulatoriske krav: Direktiver som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) øker kravene til bærekraftsrapportering også innen IT. Det fører igjen til nye spørsmål til leverandørene, blant annet om hvilke aktører som inngår i leverandørkjeden, hvordan data beskyttes, og hvordan leverandøren kan vise at dokumenterte prosesser for eksempelvis energieffektivitet og miljøstyring faktisk følges i praksis.
– Økt press gjennom verdikjeden: Digitaliseringens miljøpåvirkning blir stadig mer synlig i samfunnsdebatten, og spørsmålene fra mediene og sluttkundene blir flere. Evnen til å gi troverdige svar på hvordan man arbeider med bærekraft i hele leverandørkjeden, blir en grunnforutsetning for virksomheter som vil bevare konkurransekraften.
– Pressede IT-budsjetter: Makroøkonomiske faktorer – forstyrrelser i leverandørkjedene, økende energi- og transportkostnader og større etterspørsel etter IT-utstyr – tvinger frem strengere prioriteringer. Bærekraft og kostnadseffektivitet går ofte hånd i hånd.

Derfor er bærekraft god butikk for IT-sjefen

Investeringer i bærekraft har ofte blitt sett på som en kostnad, men i praksis kan miljøgevinster og kommersielle fordeler ofte gå hånd i hånd.

Emil gir et konkret eksempel fra GlobalConnects egen kjernevirksomhet – levering av fiberinfrastruktur:

– Vi kjøper inn mer enn 14 millioner meter kabelkanal hvert år. Det er mye plast. Ved å øke andelen resirkulert materiale reduserer vi miljøpåvirkningen vår. Samtidig gir det kostnadsbesparelser som kan omsettes i mer konkurransedyktige priser for kundene våre.

Å forlenge levetiden til IT-utstyr og dermed redusere mengden elektronisk avfall er et annet område der miljøgevinster og kostnadseffektivitet henger sammen:

– Vi renoverer og setter utstyr som fortsatt har kapasitet, i drift igjen. Det reduserer kostnadene våre til nyinnkjøp. Hvis vi ikke lenger har bruk for utstyret internt, selger vi det videre. Hvis det ikke er mulig, sørger vi for at utstyret gjenvinnes på en sikker og ansvarlig måte gjennom sertifiserte partnere, forklarer Emil.

Når det gjelder datasentre, har den geografiske plasseringen mye å si for det samlede fotavtrykket. De nordiske landene har gunstigere forutsetninger enn mange andre steder. Klimaet er relativt kjølig, noe som reduserer behovet for energikrevende kjøling. Her er det også tilgang på fornybar strøm fra vind- og vannkraft.

– Overskuddsvarme fra datasentre kan også mates inn i lokale fjernvarmenett, slik at den kommer til nytte i stedet for å gå til spille. GlobalConnects datasentre i Sverige, Norge og Danmark bidro for eksempel i 2025 med oppvarming tilsvarende forbruket til over tusen husholdninger, sier Andreas.

Råd: Still krav tidlig for å fremtidssikre IT-infrastrukturen din

Andreas og Emil ønsker velkommen en utvikling der bærekraft inngår som en naturlig faktor i forretningsnære beslutninger, for eksempel investeringer i digital infrastruktur. De oppfordrer IT-ledere til å stille flere spørsmål og høyere krav i dialogen med leverandørene – og først og fremst til å gjøre det tidlig:

– IT-anskaffelser i større organisasjoner handler om beslutninger og avtaler som løper over flere år. Derfor må du tenke lenger enn dagens situasjon og ta hensyn til alt fra klimarelaterte risikoer til kommende rapporteringskrav. Jo tidligere du tar opp disse spørsmålene med samarbeidspartnerne dine, desto bedre forutsetninger skaper du for løsninger som varer på lang sikt, sier Andreas.

Noen konkrete spørsmål du kan ta med i neste leverandørdialog:
– Hvilke bærekraftsdata er faktisk målt, og hva er estimert?
– Hvilken tidsperiode og avgrensning gjelder?
– Hvordan følger leverandøren opp egne prosesser – og underleverandørenes?