Datasikkerhet i AI-æraen: Slik oppdaterer du strategien din

Den konstante trusselen fra datainnbrudd og cyberangrep har lenge vært en del av hverdagen for dagens virksomheter, konstaterer GlobalConnects cybersikkerhetsekspert Øystein Snekkerlien.

– Innbrudd skjer hele tiden. Data kommer på avveie. Ingenting er umulig å hacke i dag. Det er en realitet man er nødt til å forholde seg til.

Den store forskjellen etter at AI kom inn i bildet, handler mer om hastighet enn omfang:

– La oss si at noen lykkes med å hacke et AI-verktøy virksomheten din bruker, og får tilgang til alle dataene medarbeiderne dine har delt der. Da kan angriperne bruke det samme AI-verktøyet til raskt å sortere ut og utnytte den mest verdifulle informasjonen. Det gir en utrolig kort tidslinje fra sårbarhet til katastrofe, forklarer han.

Risikoen øker når Shadow IT blir Shadow AI

Fenomenet Shadow IT – at medarbeidere bruker verktøy som ikke er godkjent av virksomheten – har vært kjent lenge. Et typisk eksempel er ansatte som deler dokumenter via private kontoer i skytjenester for å omgå det de opplever som tungvinte sikkerhetstiltak. Med Shadow AI gjentar det samme mønsteret seg, men med større risiko.

– En ansatt som laster opp et internt dokument til en ikke-godkjent AI-tjeneste, kan ha de beste intensjoner. Men når informasjonen først er delt, har virksomheten ingen kontroll over hvor den havner.

Og nei, det hjelper ikke å utarbeide strengt formulerte retningslinjer som forbyr bruk av for eksempel ChatGPT eller Dropbox i arbeidet, ifølge Øystein:

– Rundt 80 % av medarbeiderne vil følge regelen. De resterende 20 % tenker «pytt, det går sikkert bra».

Uten effektive verktøy for å håndheve retningslinjene har du altså ingen kontroll over hvilke verktøy medarbeiderne bruker, og hva de deler.

Derfor er ikke brannmuren lenger tilstrekkelig

Mange virksomheter baserer seg fortsatt på brannmuren som sitt viktigste sikkerhetstiltak. Øystein mener at dette ikke lenger er tilstrekkelig:

– Selv for en Next Generation Firewall kan trafikken i seg selv se helt legitim ut, men brannmuren kan ikke se hva som finnes inne i et dokument. For å avgjøre om noen risikerer å dele sensitiv informasjon, trengs andre typer verktøy.

Så hva gjør du som IT-sjef når retningslinjene ikke følges, og brannmuren ikke fanger opp risikofylt atferd? Øystein ser en økende etterspørsel etter moderne helhetsløsninger som SASE i kjølvannet av AI-utviklingen.

SASE: nettverk og sikkerhet samlet i én løsning

SASE (Secure Access Service Edge) er en skybasert arkitektur som samler nettverks- og sikkerhetsfunksjoner i én integrert løsning. Den består av to hoveddeler: SD-WAN, som håndterer nettverkstrafikken, og SSE (Security Service Edge), som samler sikkerhetsfunksjonene.

SSE omfatter blant annet:
CASB (Cloud Access Security Broker) – kontroll over hvilke skytjenester som brukes
DLP (Data Loss Prevention) – beskyttelse mot datalekkasje
SWG (Secure Web Gateway) – filtrering av nettrafikk
Brannmur som tjeneste (FWaaS)
Zero Trust-basert tilgangskontroll (ZTNA)

Øystein beskriver SASE som den mest omfattende samlingen av sikkerhetsteknologier som er tilgjengelig i dag. To av komponentene – CASB og DLP – er spesielt relevante i lys av AI-utviklingen, mener han.

CASB – detaljert kontroll over hvilke AI-verktøy som brukes (og hvordan)

En Cloud Access Security Broker (CASB) gjør det mulig å styre hvilke skytjenester og AI-verktøy hver enkelt medarbeider har tilgang til, og hvordan verktøyene kan brukes.

– Du kan styre tilgangen svært presist ut fra avdelinger, roller, behov og risiko. Det er også mulig å tillate en viss bruk av for eksempel ChatGPT, men samtidig forhindre opplasting av dokumenter, forklarer Øystein.

En SASE-løsning kan dessuten opprettholde en dynamisk oppdatert liste over AI-verktøy etter hvert som nye kommer til, slik at IT-avdelingen slipper å holde oversikten manuelt.

DLP – beskytter mot datalekkasje som brannmuren ikke fanger opp

Data Loss Prevention (DLP) utfyller CASB ved å fokusere på innholdet fremfor tilgangen. DLP hindrer opplasting eller utsending av dokumenter som inneholder sensitiv informasjon, som for eksempel fødselsnummer, eiendomsnumre eller bedriftshemmeligheter.

Øystein beskriver to metoder for å kategorisere dokumenter ut fra hvor sensitive de er:

– Noen bruker maskinlæring til å lese og lage digitale «fingeravtrykk» av dokumenter med sensitivt innhold. Andre bruker klassifisering der hvert dokument får en sikkerhetsmerking, som hemmelig, internt, offentlig eller privat. Enkelte bruker en kombinasjon av metodene. Basert på merkingen kan du deretter knytte til en DLP-policy som styrer hvordan ulike dokumenter kan deles.

«SASE er i ferd med å bli en ny standard»

SASE betyr ikke at virksomheten din må kvitte seg med alle eksisterende sikkerhetsinvesteringer, understreker Øystein.

– Det handler om å modernisere fremfor å erstatte. Du flytter teknologien fra en dedikert fysisk enhet til en funksjon, og virtualiserer den som en del av en større helhet.

Med SASE som en administrert tjeneste slipper du også å bruke tid og ressurser på å håndtere alt fra sikkerhetsoppdateringer og maskinvarelisenser til dokumentasjon og rapportering, fortsetter han:

– Som IT-sjef får du kontrollen du trenger for å la medarbeiderne dine dra nytte av AI-verktøy på en sikker måte, samtidig som systemet dokumenterer seg selv under bruk. Det gjør at du kan hente ut rapporter med et tastetrykk, noe som er svært viktig for eksempelvis etterlevelse av NIS2.

Ifølge Øystein er SASE på god vei til å etablere seg som en ny standard:

– Fra mitt cybersikkerhetsperspektiv ser jeg på dette som svært positivt. Med tanke på fordelene er det heller overraskende at ikke flere allerede jobber på denne måten, avslutter han.