I dagens usikre verdenssituasjon er det viktigere enn noen gang å styrke cybersikkerheten. Militæreksperten Joakim Paasikivi deler innsikt om hvordan for eksempel kabelbrudd og cyberangrep, en form for hybridkrig, truer den digitale infrastrukturen som er nødvendig for at vårt oppkoblede samfunn skal fungere.

Verdenssituasjonen er mer ustabil og uforutsigbar enn på lenge, konstaterer Joakim Paasikivi, militærekspert og geopolitisk rådgiver. Derfor er det avgjørende å beskytte den digitale infrastrukturen som er en forutsetning for at samfunnene våre skal fungere, også i krisetider. Han trekker frem Russlands krig i Ukraina som eksempel:

– I forbindelse med den fullskala invasjonen i februar 2022 gjennomførte Russland omfattende cyberangrep. Men fordi Ukraina fikk hjelp til å flytte all kritisk data til skyen, klarte de å beskytte sin digitale infrastruktur og holde samfunnet i gang, forklarer Paasikivi.

Hybridkrig truer kritisk digital infrastruktur

Truslene mot digital infrastruktur finnes også langt utenfor militære krigssoner. I dag snakker man ofte om hybridkrigføring. Hybridkrig er en type konflikt der en angriper kombinerer militære og ikke-militære metoder for å destabilisere eller skade en motstander – ofte uten at det fører til en åpen, tradisjonell krigserklæring. Det handler om å utnytte et lands sårbarheter i en «gråsone», der det er vanskelig å fastslå hvem som står bak angrepene, og om de i det hele tatt utgjør krigsforbrytelser.

Begrepet hybridkrig omfatter desinformasjon og påvirkningskampanjer, men også løsepengevirus (ransomware) og sabotasje av infrastruktur. Effektene av slike angrep kan variere, fra at kassasystemer i dagligvarebutikker slutter å fungere, til at mennesker mister livet fordi livsviktig utstyr på sykehus settes ut av drift.

– Kjennetegnet ved hybridkrigføring er at operasjonene som gjennomføres ikke skal kunne spores tilbake til den som står bak. Og selv om man vet hvem angriperen er, skal det ikke være mulig å avgjøre om det er en statlig eller kriminell aktør, sier Paasikivi.

Formålet med hybridkrig og cyberangrep

Angrep mot kritisk infrastruktur som strømnett, telekommunikasjonssystemer, sykehus eller finansinstitusjoner gjennomføres ofte med mål om å skape kaos og usikkerhet i samfunnet. Angriperen utnytter dermed motpartens sårbarheter, gjerne ved å ramme samfunnets «myke» områder. Når dette skjer uten direkte militær konfrontasjon, oppstår det ofte usikkerhet rundt hvem angriperen er, noe som gjør at de kan unngå mottiltak samtidig som de oppnår politiske og strategiske mål.

Kabelbrudd i Østersjøen – ulykker eller sabotasje?

De siste kabelbruddene i Østersjøen er et eksempel på hvor vanskelig det er å fastslå om enkelthendelser er bevisste angrep eller ulykker, mener Paasikivi.

– Det snakkes om «dårlig sjømannskap», og det er selvsagt mulig. Samtidig virker det som om det skjer oftere enn det som kan anses som normalt.

I urolige tider, der både kabelbrudd og cyberangrep øker, er det avgjørende å ruste virksomheter med kunnskap, rutiner og verktøy for god cybersikkerhet. Paasikivi avslutter med en oppfordring til oss alle om å styrke beredskapen – som enkeltpersoner, i organisasjoner og som samfunn:

– Vi må innse at vi faktisk har evne til å handle. Det som kreves er ansvar, mot og lederskap.